Hold stenhårdt fast på greia di

Norsk kunst og kvinnekamp 1968-89
9.mars-21.april 2013
Utstillingsåpning 8.mars kl19-21

Synnøve Anker Aurdal, Siri Anker Aurdal, Anne Breivik, Ingegjerd Dillan, Jeannette Christensen, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Brit Fuglevaag, Elisabeth Haarr, Morten Juvet, Per Kleiva, Berit Soot Kløvig, Sonja Krohn, Eva Lange, Wencke Mühleisen, Sidsel Paaske, Elsebet Rahlff, Terje Roalkvam, Zdenka Rusova, Willibald Storn m. fl.

Kuratert av Eline Mugaas, Elise Storsveen og Kunsthall Oslo

Kunsthall Oslo er stolte av å kunne presentere utstillingen Hold stenhårdt fast på greia di, den første større samleutstillingen om norsk kunst og kvinnekamp fra 60-tallet til 80-tallet.

Feministiske ideer bidro til radikale endringer i den norske samtidskunstens metoder og tematikk, og med denne utstillingen presenteres for første gang en oversikt over de mange sporene feminismen etterlot seg på kunstfeltet. Utstillingen viser også billedkunstnernes kreative bidrag til offentlighetens bilde av kvinnebevegelsen og hvordan også formale problemstillinger kan reflektere en radikal kjerne av aktivistisk praksis, fra den formale frigjøringen i 60-tallets avantgarde, gjennom utviklingen av politisk bevissthet og organisert kamp på 70-tallet og til 80-tallets desillusjon.

Utstillingen viser flere ikoniske feministiske arbeider sammen med arbeider som ikke før har vært vist, innenfor en tidslinje av plakater, grafikk og fotografier. Brit Fuglevaags tekstile verk Mot omskjæring fra 1970, video og fotodokumentasjon av Wencke Mühleisens performance og et nytt opptrykk av avisa fra utstillingen Samliv i Bergen Kunstforening blir vist side om side med ikke tidligere utstilte verk av Berit Soot Kløvig, tegninger av Sidsel Paaske og Zdenka Rusova. Store installasjoner av Siri Anker Aurdal og Elisabeth Haarr er rekonstruert. Aurdals blir nå vist for første gang siden 1968.

Påvirkningen fra feministiske ideer og den tidlige kvinnebevegelsens politiske kamp har manifestert seg i på flere måter i norsk kunst. Først ser vi at ideer fra internasjonal avantgarde utvikles i en norsk sammenheng. I andre halvdel av 60-tallet åpner innflytelsen fra neo-konstruktivisme, post-minimalisme, popkunst og performancekunst den norske kunstpraksisen, ikke bare for en kritisk bruk av massemedienes bilder, men også for å bruke sosiale situasjoner som et eget medium. Gjennom 70-tallet ser vi hvordan ideer fra nyfeminismen påvirker både innhold, teknikk, materialbruk og formale problemstillinger, særlig innen skulptur og tekstilarbeider.

Etter 1968 ser vi en dreining mot aktivisme, egenorganisering og krav om politisk deltakelse, noe som skapte nye plattformer for politisk aksjonisme. Dette inkluderer organisasjoner med spesifikt feministisk fokus som Nyfeministene, Brød og roser og den revitaliserte Kvinnefronten, samt steder som Kvinnehuset og trykkverkstedet Sfinx og publikasjoner som Sirene. Mange kunstnere bidro i disse sammenhengene med grafiske arbeider og illustrasjoner som støttet feministiske ideer. Vi ser imidlertid et skille mellom definerte aktivister som produserer formalt konservative arbeider, og definerte modernister som sporadisk produserer propaganda.

Historien er selvfølgelig ikke så enkel. Utstillingen Samliv, som åpnet i Bergen Kunstforening i 1977 og i tillegg ble vist i Tromsø og i Kunstnernes Hus i Oslo, skilte for eksempel ikke mellom kunst og politisk aktivisme. En gruppe Bergen-kunstnere med utgangspunkt i tidligere medlemmer av den situasjonist-inspirerte Gruppe 66, tok initiativ til et stort samarbeidsprosjekt som ønsket å stille spørsmål – og gi svar – innen alle de tabubelagte temaene rundt seksualitet, kjønnsroller, prevensjon, seksualhygiene, pornografi og kjønnspolitikk. Samarbeidet mellom alle slags legestudenter, kunststudenter og radikale samfunnsvitere resulterte i en «informasjonsutstilling» som var både svært kontroversiell og svært vellykket og trakk over 70 000 besøkende. Samliv er et unikt kunstaktivistisk prosjekt som fortjener langt større annerkjennelse enn det har fått.

Denne utstillingen er et resultat av store mengder research, samarbeid og velvilje fra de deltagende kunstnerne og deres familier, men den er ikke noe vidtfavnende dokument over en tidsepoke. Vi håper at utstillingen ikke bare står på egne ben, men at den også kan oppleves som et utgangspunkt for fremtidige prosjekter.

Ustillingstittelen Hold stenhårdt fast på greia di er lånt fra et verk av Sidsel Paaske fra 1973.

Takk til:
Alle kunstnerne og deres familier
Anna-Karin Bratteli Aaserud, Kyrre Haugen Bakke, Ulf Carlsson, Wenche Gulbransen, Jon Gundersen, Mie Haarr, Gisle Harr, Hanne Heuch, Svein Hovde, Morten Krohg, Gunhild Leden, Steinar Lundstrøm, Tove Pedersen, Espen Rahlff, Sissel Ree Schjønsby, Elisabeth Seljelid, Eyolf Kløvig Soot, Eva Storsveen, Carl Størmer, Torstein Tvenge, Ingrid Wisløff, Nasjonal Biblioteket, Kunst på arbeidsplassen

Veileder:
Jorunn Veiteberg

Utstillingen er støttet av:
Fritt Ord
Bildende Kunstneres Hjelpefond
Vederlagsfondet